Å bli eldre var noe jeg alltid hørte kvinnene i familien min snakke om. De diskuterte hvor forferdelig «forandringen» var og sa at livet aldri ville bli det samme igjen. Det var alltid et veldig trist og skuffende tema.
Etter hvert som jeg ble eldre, begynte jeg å frykte hva som ville skje når jeg nådde det stadiet i livet mitt. Jeg lurte på hvordan jeg i det hele tatt skulle vite når det skjedde med meg.
Setter pris på reisen
Gjennom årene har jeg alltid gledet meg til å bli eldre fordi det betydde at jeg ikke lenger ville være den yngste kvinnen i familien min. Jeg kan til og med bli tatt mer seriøst!
Da jeg så vennene mine og familien mine slite med å fylle 30, 40, 50 og 60, skjønte jeg at jeg ikke følte noe av angsten de opplevde.
Jeg var takknemlig for å være frisk og i live. Jeg satte pris på å nå alle de milepælene som mange i familien min ikke hadde. Etter hvert som tiåret gikk, fant jeg meg selv lykkeligere og mer i harmoni med meg selv enn jeg noen gang hadde vært.
Finne selvaksept
Jeg begynte å oppdage ting om meg selv som jeg aldri hadde kjent – ting som var en del av meg, men som aldri hadde fått utvikle seg.
Sakte begynte jeg å forstå at det var viktig for meg å akseptere og sette pris på min egen sanne natur. Jeg begynte å innse at det var viktigere å være tro mot meg selv enn å prøve å glede andre.
Tiden flyr
Årene går så fort. Når du jobber og oppdrar familie, vet du knapt hvor tiden blir av.
Jeg husker knapt at jeg ble 30 eller 40. Å fylle 50 var annerledes, men ikke av de grunnene du kanskje forventer. Jeg hadde en alvorlig medisinsk tilstand som tvang meg til å stoppe og revurdere retningen min.
Det var omtrent på den tiden jeg begynte å huske alle historiene om hvordan endringen ville være begynnelsen på slutten. På en eller annen måte føltes dette konseptet bare ikke riktig, og jeg hadde ikke tenkt å gi opp så lett.
En ferie forandret livet mitt
Jeg var heldig som hadde en veldig innsiktsfull lege på denne tiden i livet mitt. Hun sa at hun ikke ville la meg gå tilbake på jobb før jeg hadde tatt en skikkelig ferie – ut av landet. Hun visste at hvis jeg var i nærheten av forretningsstedet mitt, ville jeg fortsette å jobbe. Hun hadde rett.
Jeg skjønte ikke engang hvor ille ting hadde blitt før jeg måtte kjøre av en landevei i Europa fordi jeg gråt så hardt.
Den turen forandret livet mitt for alltid. Jeg skjønte plutselig at jeg nå var den eldste kvinnen som fortsatt var i live i familien min. Jeg skjønte også at hvis jeg fortsatte som jeg gjorde, ville jeg ikke være den eldste lenge lenger.
På tide å ta vare på meg
Det var på tide å endelig sette meg selv først, og når jeg begynte å behandle meg selv med kjærlighet og vennlighet, ble jeg veldig raskt bortskjemt.
Plutselig hadde jeg ingen toleranse for å være ulykkelig eller uoppfylt. Jeg oppsøkte alle mulige ressurser for å lære å navigere denne nye veien.
Jeg tok styrke og oppmuntring fra andre kvinner. Det virket ikke som mye å spørre om. Jeg ville bare være lykkelig.
Forandringen begynner
I løpet av 50-årene skiftet noe dypt inne i meg. Jeg ble plutselig så takknemlig for alt jeg hadde i livet mitt og satte virkelig pris på alt. Jeg skjønte endelig hvor fantastisk livet mitt var.
Ironisk nok var det på dette tidspunktet av aksept at livet mitt begynte å endre seg på måter jeg umulig kunne ha forestilt meg.
Det virket som om jo mer takknemlig jeg var, jo mer måtte jeg være takknemlig for. Livet mitt ble bare bedre og bedre.
Underveis oppdaget jeg andre kvinner som opplevde den samme metamorfosen. Det var fantastisk å innse at dette ikke bare var en tilfeldig hendelse – dette var mitt nye liv!
Nå, like etter fylte 60, er jeg spent på å se hva denne nye endringen vil bringe. Uansett hva, vet jeg at de beste årene er i vente!
Hvilke meldinger mottok du fra familiemedlemmer om å bli eldre? Hadde du en opplevelse som endret ditt syn på aldringsprosessen? Bli med i samtalen og del historien din.
