Da jeg flyttet til Praha i fjor kom jeg med to bekymringer: helsevesen og bank. I dag ønsker jeg å fokusere på banktjenester og forklare hvordan jeg setter opp et finansielt liv som lar meg få betalt i amerikanske dollar tilbake i Amerika, samtidig som jeg opprettholder lokale kontoer som er nødvendige for utgifter og regningsbetaling her i Praha og i resten av Europa.
Jeg har prøvd å strukturere mitt økonomiske liv for å være så enkelt som mulig, gitt de iboende utfordringene ved å operere på tvers av tre valutaer. (Jeg får betalt i dollar og jeg har kredittkortutgifter i dollar, men jeg må betale for mitt daglige liv i tsjekkiske kroner, og jeg må regelmessig bruke i euro når jeg reiser rundt i Europa.)
For å oppnå dette har jeg bygget mitt økonomiske liv rundt et nav-og-eiker-system. Mitt 'hub' er en primær amerikansk bankkonto som mottar min månedlige inntekt.
Derfra flyter pengene mine automatisk til flere 'eiker' som lar meg spare og betale regninger på to kontinenter. Jeg utfører den utenlandske delen av denne prosessen gjennom TransferWise-smarttelefonappen (eller den lignende OFX-appen, i tilfelle jeg trenger en sikkerhetskopi).
Hvordan prosessen fungerer
Hver måned dumper lønnen min inn på min amerikanske hub-konto, som lanserer flere automatiserte bestillinger.
For det første flyter noen av pengene mine automatisk inn på noen få forskjellige kontoer som jeg bruker til sparing eller til å lagre penger til slutt øremerket en IRA som jeg bidrar til hvert år. Og andre penger går til en 'uregelmessige utgifter'-konto jeg bruker til å betale for kjente, men intermitterende kostnader, inkludert datterens halvårlige undervisning og mine kvartalsvise utbetalinger for langtidsforsikring. På denne måten prøver jeg aldri å finne pengene eller flytte dem rundt for å betale for disse regningene hver gang.
For det andre betaler den amerikanske hubkontoen mine kredittkortregninger. Alle kredittkortene mine er basert i USA, så jeg bruker dollarkontoen min til å betale dem. Jeg har satt opp hvert kredittkort for automatisk å trekke en månedlig minimumsbetaling fra hubkontoen min. Jeg betaler vanligvis hver regning i sin helhet. Men bare i tilfelle jeg glemmer det, sørger dette automatiske betalingsalternativet for at jeg ikke blir rammet av forsinkelsesgebyrer eller en snert av kredittrapporten min.
Til slutt sender min amerikanske hub-konto en stor mengde penger til min internasjonale overføringshub. Som nevnt tidligere, er huben jeg bruker en smarttelefonapp kalt TransferWise. Jeg har funnet ut gjennom forskning og prøving og feiling, at det for øyeblikket er det beste alternativet.
Via TransferWise sender jeg penger til:
- Min tsjekkiske utleier, betalt i tsjekkiske kroner.
- Min lokale bank i Praha, som en del havner på min lokale sparekonto, begge i tsjekkiske kroner.
- Min tyske debetkortkonto, en utlandssentrert konto, denominert i euro, drevet av den tyske banken N26.
Hvorfor bruke lokale banker?
Jeg har møtt flere expats på mine reiser som bare bruker minibanken eller debetkortet fra hjemlandet for å leve sitt lokale liv. Jeg forstår det – det er en viss enkelhet i det – men jeg er ikke enig i at det er en smart eller praktisk måte å operere som utvandrer på.
Som en expat som tjener en inntekt (eller holder sparepengene dine) i én valuta mens du lever livet i en annen valuta, møter du visse utfordringer. De viktigste utfordringene jeg ønsker å redusere er:
- Valutarisiko som min kjernevaluta (dollar) beveger seg opp og ned i forhold til tsjekkiske kroner og euro.
- Transaksjonskostnaden ved å flytte penger mellom ulike valutaer.
Valutasvingninger kan selvfølgelig være enten positive eller negative. Dollaren styrker seg mot den tsjekkiske kronen og pengene mine går lenger her i Praha. Flott! Men når dollaren svekkes, skjer det motsatte. Jeg vil heller bare nøytralisere det ved å holde alle pengene jeg trenger for mine lokale utgifter i tsjekkiske kroner.
Når det gjelder transaksjonskostnadene, her snakker jeg spesifikt om å bruke minibanker for å få tilgang til kroner eller euro.
Hver gang du treffer minibanken for å hente ut lokal valuta, betaler du gebyrer. Du betaler kostnadene for valutakonverteringen, og avhengig av banken din i hjemlandet, kan det hende du også betaler et gebyr for å bruke en utenlandsk minibank. Jeg ser ingen visdom eller bekvemmelighet i dette. (Og hvis du bruker feil minibanker i utlandet, eller velger feil alternativ når du bruker utenlandske minibanker, kan du miste ytterligere 10 % til 12 % per transaksjon.)
Når jeg overfører dollar til kroner eller euro, er det en kostnad en gang i måneden. Og fordi jeg bruker TransferWise, er den kostnadsstrukturen omtrent så lav som den kan gå. Deretter, ved å ha pengene mine i en tsjekkisk bank for utgiftene mine i kroner, og i en tysk bank for utgiftene mine i euro når jeg er på reise, kan jeg bruke mine tsjekkiske eller tyske debetkort for å få tilgang til pengene mine, allerede i disse valutaene , og aldri møte minibankavgifter eller valutakonverteringskostnader. Kort sagt, pengene mine går lenger.
Ut fra et driftsmessig synspunkt er det dessuten langt mer praktisk å ha en lokal bankkonto for lokale utgifter.
Men la meg komme med et lite råd: Ha alltid en reserveplan når det gjelder internasjonal pengeoverføring.
Jeg havnet i en hake med TransferWise for et par måneder siden. En rutinemessig sikkerhetsskanning av kontoen min resulterte i en tre ukers forsinkelse i tilgangen til penger, til tross for telefonsamtaler til TransferWise for å avklare problemet. Til syvende og sist gikk alt greit, men når du kjører opp mot frister for å betale husleien, eller du trenger å overføre de månedlige levekostnadene dine til din lokale bank, blir ventetiden et stort problem.
Så jeg fant en annen smarttelefonbasert overføringstjeneste, OFX, som jeg nå bruker som backupkonto. Det er ikke så billig som TransferWise, men i en nødssituasjon er tilgang til pengene dine viktigere enn den lille ekstra kostnaden du betaler.
ATM-strategien for å bo (eller reise) i utlandet
Minibanker kan være en stor rip-off, og rip-off kan være enda mer ekstrem når du bor eller reiser utenlands og bruker din amerikanske minibank/debetkort for utgiftene dine.
Banker og finansselskaper har programmert minibanker til å reagere forskjellig på lokale og ikke-lokale minibanker/debetkort. Hvis du ikke forstår hva som skjer når du setter inn ditt ikke-lokale minibankkort i en lokal banks pengeautomat, vil du absolutt tape penger på transaksjonen.
Derfor er her noen strategier du trenger å vite for å unngå rip-off.
Rip-off #1: Enorme uttaksbeløp.
Når lokale minibanker oppdager et ikke-lokalt kort, er de ofte programmert til å tilby enorme uttaksbeløp. I Praha har jeg sett at minibanker tilbyr innledende uttaksbeløp på mellom 10 000 og 20 000 tsjekkiske kroner. I dollar tilsvarer det $425 og $850. Jeg kjenner ikke mange som treffer en minibank for den slags vandrepenger.
Grunnen til at disse minibankene vil at du skal ta ut slike enorme summer, fører til...
Rip-off #2: Heslige valutakurser.
Banker tjener en god del penger på minibanktransaksjoner på tvers av valuta gjennom valutaspredningen de pålegger. Det er den offisielle kursen på verdens valutamarkeder for å belaste for eksempel dollar i euro, og så er det prisen som minibanker krever når de oppdager et ikke-lokalt bankkort.
Kort sagt, den spredningen er mye mer fordelaktig for banken. Så jo mer valuta minibanken får deg til å konvertere, jo større fortjeneste tjener eieren av minibanken på transaksjonen din.
Nylig, som en test, skled jeg mitt euro-denominerte, tyske bankkort inn i en minibank her i Praha drevet av Euronet (et selskap hvis blå-og-gule minibanker er over hele turiststedene i Europa). Den tilbød meg 22,88 tsjekkiske kroner per euro når den offisielle valutakursen var 25,88. I hovedsak ønsket Euronet 12 % ekstra. Over et uttak på så mye som 20 000 kroner, er det en ekstra, skjult kostnad på nesten $100.
Den bedre strategien
For det første: Hold deg til minibanker knyttet til lokale banker, i stedet for å bruke tredjeparts pengeautomater du finner i nærbutikker eller pakket rundt lokale turiststeder. Du vil nesten alltid få mye bedre valutakurser med lokale banker.
For det andre: Selv når du bruker en lokal banks minibank, vær oppmerksom på hva som skjer. Og med det mener jeg at du bør avvise valutakonverteringen på skjermen. Det er vanligvis en dårlig valutakurs.
Jeg har nylig oppsøkt en stor, lokal bank her i Praha for å ta ut 1600 kroner (ca. $68) fra min tyske euro-konto. På skjermen tilbød banken to alternativer: 'Godta med konvertering' eller 'Godta uten konvertering.'
Alternativet 'godta med konvertering' viste en konverteringsrate på 24,11 kroner per euro, for et totalt uttak på €66,35 fra min tyske konto.
Jeg valgte alternativet å 'godta uten konvertering', og maskinen spyttet ut mine 1600 kroner. I løpet av omtrent fire sekunder kvitret iPhonen min med en melding fra N26 som ga meg beskjed om at €62,01 var trukket fra kontoen min – en valutakurs på 25,60 kroner per euro.
'Godta uten konvertering' sparte meg nesten 7 % på uttaket mitt.
Åpning av utenlandske bankkontoer
Til slutt, la meg ta opp et spørsmål mange mennesker har: Kan jeg åpne en bankkonto i utlandet mens jeg fortsatt bor i USA?
Kanskje ... men sannsynligvis ikke.
Du kan skylde på Foreign Account Tax Compliance Act (FATCA) for dette. Den ble vedtatt under Bush-administrasjonen i 2010 med sikte på å spore opp skatteunndragere som gjemmer pengene sine i utlandet. På grunn av de potensielt tyngende konsekvensene som loven påla banker som handler med amerikanske kunder, er utenlandske banker i disse dager avsky for å åpne kontoer for amerikanere som ikke bor lokalt.
Når det er sagt, kan du selvfølgelig åpne en konto i utlandet, hvis du bor i landet der du ønsker å åpne kontoen. Men du må bevise at du bor der. Og du må sannsynligvis vise visum – permanent eller midlertidig – som lar deg bo i landet.