Jeg må innrømme at jeg elsker morgener – nå som jeg er pensjonist. Jeg setter pris på den langsomme vekkelsen av sinnet mitt mens det rister restene av søvn av ryggen.
Jeg veg i gjørmete ingenting som dugger tankene mine til daggry brenner gjennom til klarhet. Jeg hengir meg til luksusen av latskap som fortsetter å føles syndig, til tross for antall dager etter pensjonisttilværelsen, da livet ble mitt igjen.
Mest av alt elsker jeg kaffekoppen min...
Jeg snubler til maskinen, stikker i poden og ser den brune aromatiske væsken dryppe sakte ned i favorittkoppen min. Jeg får vann i munnen mens hjernen min skriker utålmodig etter at den er fikset. Sekunder ser ut til å gå som timer før koppen endelig er full. Ahhhh…
Jeg er med. Jeg er klar. Jeg har min kopp joe. De søvnige øynene mine er åpne. Håret mitt er et rot, og jeg er i PJ-ene mine. Jeg sitter ved kjøkkenbordet, laptop foran meg, mannen rett overfor meg, hunder ved føttene mine. Jeg er klar for kaffetime med vennene mine.
Jeg åpner den bærbare datamaskinen og går til Facebook-siden min og der er de – vennene mine venter. De spenner fra folk som jeg gikk på barneskole, videregående skole og høyskole med, til kolleger, kollegaer, familie og bekjente.
De er spredt over flere stater og bor i forskjellige tidssoner med varierende grad av FB-interaksjon. Men de er der. I alle deres varierende grader av vennskap, legger ut og kommenterer bort, rundt frokostbordet mitt hver morgen. Jeg elsker det.
Hvis du ser for deg Facebook, eller andre former for sosiale medier, som en metode for å ‘holde kontakten’, slik jeg gjør, så veier gleden du får langt opp for negativiteten og frustrasjonen som noen ganger følger med.
Jeg kjenner flere som ble påvirket av den negativiteten. De protesterer. De blokkerer. De deaktiverer. De drar. De kommer tilbake. Jeg vet. Fordi jeg har gjort det.
Det er ingen offisielle Facebook-regler eller en håndbok designet for nettetikett, men jeg har laget regler for meg selv som har bidratt til å dempe min egen frustrasjon.
Jeg har også funnet ut måter å holde det en positiv del av dagen min, og koble meg til folk jeg bryr meg om. Dette er bare noen av reglene som har hjulpet meg med å holde meg glad i sosiale medier. Jeg har fått det gode til å veie opp for det dårlige.
Overvåk personverninnstillingene dine
Med mindre du vil at bildene dine skal være offentlige, må du sørge for at innstillingene reflekterer intensjonene dine. Personvernfaktoren er enorm hos meg. Jeg privatiserer til og med vennelisten min, og begrenser den til bare meg selv som kan se vennelisten min. Jeg sjekker inn rutinemessig, fordi hvis en oppdatering skjer, kan det påvirke innstillingene dine.
Organiser gruppene dine
Opprett grupper for innleggene dine, og sett som standard den du ønsker at de fleste av innleggene dine skal gå til. Jeg har opprettet en gruppe for nære venner, en for nære venner og familie og en egen gruppe for 'alle', som inkluderer bekjente.
Hvis det er noen som aldri liker eller kommenterer innleggene mine, så flytter jeg dem til bekjentskapsgruppen, og de ser ikke de vanlige innleggene mine.
Det kan være lurt å holde venninnlegg atskilt fra familieinnlegg. Dermed – årsaken til familiekategorien. Gå gjennom vennelisten din av og til, og sørg for at innleggene dine kommer til hvem du vil at de skal gå til. Du kan også tilpasse på tidspunktet for innlegget.
Ikke overdriv
Jeg bruker ikke FB som en dagbok fordi jeg virkelig ikke tror noen av vennene mine vil vite hva jeg gjør eller hvor jeg er, hver del av dagen. Ikke overbruk FB eller legg ut for mye. Når du legger ut noe du virkelig vil at vennene dine skal se, kan det hende at det blir skummet over utilsiktet.
Godta markedsføring er en stor del av sosiale medier
Du kan nå tusenvis av mennesker gjennom massemarkedsføring. Jeg forstår. Det er smart. Det gir forretningsmessig mening. Men hvis du har flere venner som selger de samme produktene, kan det bli frustrerende å bla gjennom de samme annonsene daglig.
Det er enkelt å «slutte å følge» disse vennene og deretter gå til siden deres, etter eget ønske, for å se etter de personlige bildene eller innleggene som betyr noe for deg.
Vær forsiktig med venneforespørsler
Jeg godtar ikke vennskap eller ber om det fra folk jeg ikke har møtt personlig. Det er bare min egen personlige regel. Hvis jeg skal dele livet mitt, i ord eller bilder, så vil jeg sørge for at jeg kjenner menneskene som vil se innleggene mine. Jeg verdsetter og setter pris på ordet 'venn'.
Ikke bli en rusavhengig
Jeg gir meg selv en time på Facebook, og mesteparten av tiden er det mindre enn det. Jeg sjekker det ikke rutinemessig i løpet av dagen. Jeg ser ikke på det i andres nærvær. Jeg tar ikke telefonen min ved et stoppskilt for å se hva som er nytt. Jeg kan ikke si at jeg aldri har gjort det, men jeg har lært å begrense meg til min sosialiseringstid.
Facebook, og alle sosiale medier, kan være tidkrevende og tidsøde hvis de ikke kontrolleres. Når hunden min labber på hendene mine for å legge fra seg telefonen, er det på tidelegge fra seg telefonen. Tiden min om morgenen er min kaffetime med venner, og det er en søt måte å starte dagen min på.
Ikke spill spill med vennene dine på Facebook
Ikke tell hvor mange «likes» du får. Ikke skryt eller døm eller bruk det for en politisk scene. Eller prøv å få noen til å føle seg dårlig. Eller post negative kommentarer. Det er bare ikke kult.
Ha respekt for livsomstendigheter og situasjoner. Du er venner med mennesker av en grunn. Vær deres venn. Å si ingenting er bedre enn å si noe som kan ødelegge et vennskap.
Jeg tenker på Facebook som et stort samlingssted, hvor vi kan sitte, i komforten av hjemmene våre, og dele livene våre på måter vi aldri har vært i stand til før. Det er virkelig utrolig, er det ikke, at vi nå kan nå over hele landet – og kontinenter – og snakke med venner, alt på samme tid?
Mange av oss flyttet hjemmefra og vennskap for lenge siden, noe som gjorde det veldig vanskelig å holde kontakten. Sneglepost og dyre langdistansesamtaler var våre eneste alternativer for å kommunisere. Vennskap ble avbrutt og mange gikk tapt. Det var en veldig isolert og ensom tid, personlig for meg.
Nå, med oppfinnelsen av sosiale medier, har vi koblet oss sammen igjen og bekreftet våre gamle vennskap. Vi trenger ikke lenger å si 'farvel' til våre medarbeidere når vi går av eller går av med pensjon. Vi kan se ansiktene deres, dele livshistoriene våre og holde kontakten hver dag, hvis vi vil.
Jeg kan nå vite, virkelig vite, hva som skjer i vennene mine, og vi kan dele våre erfaringer så mye eller så lite vi vil. Ja, noen ganger kan det være for mye informasjon, mer enn vi egentlig ønsker å vite, men Facebook kan være deres eneste metode for å dele med noen. Det kan være deres egen livline å holde på.
Så sett pris på tiden din med vennene dine. Bruk det med omhu. Ikke la det tære eller frustrere deg. Sett grenser og bruk sunn fornuft. Se for deg at alle ansiktene deres sitter rundt morgenbordet med deg, deler deres historier, oppskrifter og vakre bilder i fellesskapet som bare gode vennskap kan gi.
Vi er ment å ha venner til å sitte ved bordet vårt for å gi oss alle glede. Ta en slurk av den tidlige morgenkaffen, åpne datamaskinen og inviter dem inn.
Hvilke former for sosiale medier bruker du, og hvor mye tid bruker du daglig på nettet? Hva er kjæledyret ditt angående Facebook-innlegg? Hva er dine egne regler for deg selv? Del gjerne i kommentarene nedenfor!
