Værslitte kanoer ble strandet langs kysten. Lokale kvinner kledd i den tradisjonelle drakten av bluser med blomstertrykk suset frem og tilbake og hentet lasten fra flyet. Over en nærliggende bro kunne jeg se byen Playon Chico hvor bambushytter med stråtak støtet mot hverandre.
Playon Chico, øya der det lille flyet deponerte oss, var min første eksponering for San Blas-øyene – en øygruppe i Karibia utenfor kysten av Panama , og hjemmet til Guna Yala-indianerne. Guna Yala er kjent for sine vilt fargerike, håndsydde klær ( kul ) og intrikat perlearbeid.
Da en venn inviterte meg til å bli med henne på denne turen, grep jeg muligheten for et eventyr ... og jeg visste at jeg ville kunne tjene penger på bildene jeg ville ta der.
Når vi spaserte gjennom den rustikke landsbyen, kunne vi se de daglige aktivitetene til disse menneskene; omsorg for barna, selge deres intrikate kul , tilberede måltider og vaske. Jeg smilte og skjøt meg gjennom landsbyen, og fanget de vakre fargene og mønstrene.
En kort båttur tok oss til den lille Yandup-øya, hvor vi bodde på en familieeid hytte omgitt av krystallklart vann. Noen av hyttas små hytter omfavnet den forrevne kystlinjen, men vår satt på påler og hvilte rett på toppen av Det karibiske hav.
Svaiende palmer ga hyttene i ly, og nedfallne kokosnøtter pepret gresset. Jeg brukte et øyeblikk på å fange magien til denne rolige scenen med kameraet mitt før de svarte skyene over hodet utløste et tropisk regnskyll.
Jeg trakk meg tilbake til hytta vår, satte meg på verandaen, nipper til vin, lyttet til regnet og knipset bilder.
Tidlig neste morgen tok vi en tur til mangrovesumpene. Uhyggelig forhistorisk utseende trær skjulte strålende fargede araer, papegøyer og tukaner. Brøleaper sprang gjennom grenene, og vaskebjørn suste gjennom krattskogen. I vannet kunne en og annen snute av en kaiman – tenk på en liten alligator – sees.
Heldigvis var vi på besøk i desember, akkurat da frukttrærne modnes. Det var enkelt å knipse bilder av dyrelivet, da de stoppet for å kose seg med saftig frukt.
En av guidene våre dukket ned i vannet og dukket opp med tre massive sjøstjerner; en gul, en rød og en oransje. Etter at jeg tok en rask snaps, satte han dem tilbake i vannet og dukket opp igjen med en svart kråkebolle på størrelse med en middagstallerken.
Dagen etter spilte vi litt Robinson Crusoe. En 30-minutters båttur tok oss til de uberørte, øde strendene i Iguana Island Wildlife Refuge – en skattekiste for skjellsamlere, naturelskere og snorklere. Vi passerte en lat ettermiddag med å snirkle seg gjennom palmene, sole seg i den tropiske solen og snorkle langs revet.
Da jeg kom hjem kunne jeg plassere bildene mine fra dette eventyret i en utstilling. Jeg solgte fire trykk på denne måten, som har betalt seg mesteparten av turen.