I det meste av livet har vi lært at å bli eldre er noe å frykte. Dette gjelder spesielt for kvinner, som blir vist eksempel etter eksempel på hvordan samfunnet verdsetter ungdom fremfor erfaring.
I 30-, 40- og til og med 50-årene kjøper mange av oss 'anti-aldrings'-hypen og kjøper kremer og eliksirer for å fryse klokken, eller ideelt sett rulle den tilbake. Selvfølgelig, bortsett fra trening, solkrem og vann, mislykkes de fleste av disse strategiene, men det er en annen historie!
Så, i 60-årene, begynner noe mirakuløst å skje – vi innser endelig at kampen mot aldringsprosessen er et dåres ærend. Vi prøver fortsatt å se vårt beste ut, men fokuset vårt skifter fra å prøve å glede andre til å prøve å glede oss selv.
Å bli gammel er ikke smertefullt ... folks reaksjoner er
Dessverre, selv når vi begynner å mestre kunsten å ignorere hva andre mennesker synes om utseendet vårt, skrur samfunnet opp varmen på andre aspekter av livene våre. Faglig må vi forholde oss til alderisme på arbeidsplassen. På et personlig nivå sliter mange av oss med å finne sosiale forbindelser i en verden som ser ut til å være fokusert på dating, arbeid og familieliv.
Ironisk nok er det ikke aldring vi slutter å slåss; det er måten samfunnet behandler som fordi vi eldes. Som Barbara Hershey sa: 'Jeg er ikke redd for å bli eldre. Jeg er redd for folks reaksjoner på min aldring.»
«Jeg er ikke redd for å bli eldre. Jeg er redd for folks reaksjoner på min aldring.» – Barbara Hershey
Jo mer jeg tenker på det, jo mer tror jeg at måten moderne, vestlige samfunn ser på aldring er usunn. I stedet for å fokusere på det vi får når vi blir litt eldre, har samfunnet en tendens til å fokusere på det vi mister. Folk ser ikke dybden av sjelen vår eller opplevelsen i øynene våre. De ser bare rynkene i ansiktene våre.
Hvorfor respekterer noen land sine eldste?
Kulturelt sett er ikke dette perspektivet på aldring en uunngåelig. Det er mange land, hvorav noen ironisk nok anses som 'utvikling', som har et sunnere perspektiv på aldring. I Kina, for eksempel, som henter mange kulturelle ideer fra konfucianismen, er respekt for ens eldste blant de høyeste dydene.
Den gode nyheten er at vår generasjon har en mulighet til å endre måten folk ser på aldring. Hvorfor? Fordi, enkelt sagt, er vi den største generasjonen i USAs historie. Som Dr. Bill Thomas påpeker i sin utmerkede TEDx San Francisco-presentasjon, har babyboomere endret alle livsfaser vi har berørt. Vi gjorde det som tenåringer. Vi gjorde det som foreldre. Og nå er vi på nippet til å gjøre det som seniorer.
Forresten, hvis du ikke har hatt en sjanse til det ennå, oppfordrer jeg deg til å sjekke Dr. Thomas' TEDx-foredrag. Det er virkelig inspirerende.
Så dette reiser et viktig spørsmål. Hva kan vi gjøre for å endre måten samfunnet ser på aldring? Enkelt sagt kommer det ned til våre tanker, gjerninger og ord.
Hvordan kan vi endre aldrende stereotyper til fordel for alle?
Den første – og kanskje viktigste – tingen vi kan gjøre for å endre måten verden ser aldringsprosessen på, er å endre måten vi ser den på. For å gjøre dette må vi bli aktive forbrukere av informasjon. Når vi ser en eldre person på TV eller i filmer som sliter med å huske hvor de la bilnøklene, kan vi se den slitne aldrende stereotypen for hva det er. Vi kan utfordre våre egne antakelser om hva det å bli eldre egentlig betyr.
Deretter kan vi vise verden at å bli eldre ikke er noe å frykte ved å leve aktive, lidenskapelige liv. Jeg kjenner kvinner i samfunnet som deltar på universitetskurs, lærer å seile, starter bedrifter, lager såpe, kjører racerbiler og løper maraton. Selv å gå på treningsstudio hver dag vil gjøre deg til en lokal kjendis. Stol på meg. Prøv det. Du vil bli overrasket over den positive responsen.
Endelig kan vi heve våre stemmer mot alderisme i alle dens former. Bare det å være en del av samfunn som Sixty and Me er en flott start. Jeg oppfordrer deg også til å starte dine egne blogger eller YouTube-kanaler slik at du kan dele dine egne eventyr. En annen utmerket måte å dele din visdom på er å bli en mentor for en ung person .
På slutten av dagen er vi de eneste som kan endre måten samfunnet ser på aldring. La oss gå ut og vise verden at aldring er noe som skal feires, ikke fryktes!
Hvilke aldringsstereotypier har du møtt? Hva gjør du for å få mest mulig ut av livet i 60-, 70-årene eller bedre? Bli med i samtalen.
