For ikke lenge siden omtalte en nydelig venn av meg seg selv som en «gammel kvinne». Hun hadde satt inn et annet adjektiv, men det er irrelevant for denne diskusjonen. Jeg svarte ikke på selvbeskrivelsen hennes, men jeg tenkte med meg selv: «Du er en talentfull, kreativ kvinne med mange gaver. Så trist at du omtaler deg selv på en begrenset måte.»
Vennen min er bare i 60-årene. Jeg er noen år yngre enn henne, men ikke mye. Jeg har og vil fortsette å kalle meg selv «en kvinne i en viss alder» eller «en moden kvinne». Selv å kalle meg selv eller andre 'en eldre kvinne eller voksen' høres mindre betennende ut. Du lurer kanskje på om jeg er i fornektelse. Mitt svar er nei.
Et privilegium til alder
Tvert imot, jeg er stolt over å være 63 og å ha hatt nåden til å leve så lenge som jeg har gjort på denne jorden. Jeg ser fortsatt frontruten på vidt gap, selv om veien er kort foran meg. Hvorfor, spør du kanskje. Hvorfor ikke, er svaret mitt.
Hva er vitsen med å prøve å unngå det uunngåelige? Velkommen det, vær takknemlig, og fortsett som om du har mange år foran deg eller dette er den siste dagen i livet ditt. Det viktigste er at du ikke fokuserer for mye på fremtiden. Lev i øyeblikket med ydmykhet og fleksibilitet.
Noen tenker kanskje: 'Lett for deg å si.' Mitt svar ville være 'Ikke egentlig.' Selv om velsignelsene har spredd livet mitt, har jeg tålt noe av urettferdigheten og betydelige hindringer, men for meg er det ikke noe valg.
Når vi føler at vi ikke kan reise oss, må vi, selv om det føles som en umulig oppgave. Ved å utnytte vår motstandskraft, må vi kanskje dra oss til en stående, vaklende posisjon. Deretter bør du av deg selv og komme deg tilbake på den ujevne bakken vi kaller livet.
Fordeler med å tenke ungt?
Har slik tenkning fordeler når vi blir eldre? Intuitivt trodde jeg det, men nå har min tanke forskning for å validere dette perspektivet. I følge a studie publisert av American Psychological Association , kan det å føle seg mer ungdommelig hjelpe voksne med å håndtere stress når de blir eldre. Forskere analyserte tre år med data fra 5039 deltakere, 40 år og eldre, som deltok i den tyske aldringsundersøkelsen.
Forskere undersøker ofte alder gjennom tre linser. Den ene er den kronologiske alderen som er alderen vi refererer til selv basert på fødselsdagen vår. Den andre er den biologiske alderen, bestemt av tilstanden til kroppen vår. Til slutt er det den subjektive alderen, den vi tror vi føler.
Studien avdekket betydningen av å se på seg selv som yngre. Dette perspektivet så ut til å være en beskyttende buffer. Et viktig funn var at de som så på seg selv som mer ungdommelige enn sin kronologiske alder hadde en svakere sammenheng mellom stress og helsenedgang.
Hovedforfatteren, Markus Wettstein, indikerte at mange mennesker går inn i alderdommen med gode og intakte helseressurser, mens andre opplever en markant nedgang i funksjonell helse. Avslutningsvis antok han at de som hadde en yngre subjektiv alder så ut til å ha et mer robust forsvar mot påvirkningsstresset ofte forårsaker biologisk aldring.
Hva blir det neste?
Mange etterlyser et mer positivt syn på aldring. Jeg kunne ikke vært mer enig. Som en hvis mor så på seg selv som yngre, vil jeg følge etter. Jeg satte pris på å se henne opprettholde uavhengighet, jobbe med glede til hun var 81 år, holde henne hjemme, kjøre bilen hennes og passe på økonomien hennes.
Da kreften etterlyste henne en gang til og nektet å overgi seg, hvisket moren min til meg følgende: «Jeg vet at jeg er gammel, men jeg er en ung 82-åring.» Dessverre vant kreft kampen, men hun døde vel vitende om at hun gjorde det beste hun kunne med sitt ungdommelige syn.
Jeg bærer min mors perspektiv. Min venn kan referere til seg selv som en 'gammel kvinne.' Det er hennes rett. For meg vil jeg ærefullt fortsette å beskrive meg selv som en kvinne i en viss alder.
'Ord er virkelig som fin kirurgi,' lånt fra en som sa det til meg for lenge siden. Hvordan du tenker og hvordan du sier det gjør en forskjell. Ikke bare virker det mer optimistisk, men du kan føle at de positive effektene begynner å øke.
Hva med deg? Hva er dine tanker om å tenke som om 60 var den nye 40? En myte, kanskje, men hvorfor ikke prøve det og se hva som skjer?