Forrige helg bestemte jeg meg for å ta tak i skapet mitt og kvitte meg med gamle klær som ikke lenger passer eller aldri ville bli brukt igjen.
Jeg liker faktisk denne oppgaven. Skapet mitt får en make-over, og jeg donerer ting som fortsatt er i god form. Noen ganger finner jeg ting jeg har glemt. Denne gangen lå to gamle dyner gjemt i et hjørne av skapet mitt.
Laget av min oldemor og oldemor, de ble gitt til min mor. Hun ga dem på sin side til meg for over 30 år siden. Tilbake i 20-årene, da jeg mottok disse vakre quiltene, var jeg ikke sentimental, og jeg var heller ikke interessert i vintage. Jeg kjente ikke igjen skjønnheten og historien disse dynene representerte.
Heldigvis beholdt jeg disse uvurderlige edelstenene. De er nå en påminnelse om min familiehistorie og minner meg om hvordan vi alle er forbundet.
Dynetrekk kan avsløre skjulte hemmeligheter
Jeg har nå en ny funnet kjærlighet til quilts. De gir ledetråder til fortiden og er tidløse kunstskatter. De er et produkt av hardt arbeid og kjærlighet og er aldri ment å bli glemt. Dyner gir varme, skjønnhet og verdi og er en viktig del av amerikansk folkekunst.
Dynene mine ble laget på 1930-tallet. Det var magre år i Amerika. De ble definert av den store depresjonen, gjeld, tørke, støvstormer og arbeidsledighet. Folk hadde ikke penger til å kjøpe tepper, så kvinner stolte på sine egne ferdigheter og ressurser. De reddet biter og biter av materiale fra klær og andre tepper. Å klare seg var en vanlig praksis for nøysomme quiltere i disse vanskelige årene.
De visste hvordan de skulle resirkulere stoffrester som ellers kunne gå til spille. Jeg blir slått av min oldemors selvforsyning. Hun brukte sitt kunstneriske uttrykk og skapte sin egen arv med quiltene sine. De hjelper oss å huske styrken til kvinnehistorien med stolthet og lidenskap. Uavhengig av designet en kvinne valgte, fortalte alle dynene en historie.
Sting forteller en historie om kjærlighet og liv
Å se på en dyne er som å lese en historiebok. Håndarbeidet inneholder visdomsord. De avslører fantasi, glede, sorg, liv, død, vennskap og kjærlighet. Hvis vi bare kunne lese mellom de bittesmå stingene, hvilke historier ville de fortalt? Jeg lurer på om min oldemor og oldemor visste at dynene deres ville være lenge etter at de var borte?
Jeg gleder meg til å gi disse quiltene videre til datteren min, som forhåpentligvis vil gjøre det samme med datteren eller sønnen sin. På den tiden var det å lage dyner en kjerneaktivitet i en kvinnes liv. Det ga uttrykk for hennes lidenskaper, holdninger, tro og ånd. Teksturen i livet vårt er også som en gal quilt.
Dynemønstre ble valgt for å gjenspeile en kvinnes personlige stil. De møysommelige håndstikkene ble utført med tålmodighet og engasjement. Stoffrester er som fragmenter av våre liv. De er begge satt sammen med ren intensjon og reflekterer våre verdier og personlighet. Sluttresultatet i begge tilfeller er en ting av skjønnhet.
Er du en quilter? Hva fascinerer deg mest med dette håndverket? Har du en lidenskap eller hobby som du kan gi videre til dine barn og barnebarn? Bli med i samtalen.
