Dere har alle hørt uttrykket så mange ganger at det har blitt et universelt mantra: Hvis ikke nå, når?
Jeg sa det samme mantraet til meg selv i mars 1984. Jeg sto bak scenen på Old Globe Theatre i San Diego og ventet på at signalet mitt skulle gå på scenen. Kvinnen foran meg var ingen ringere enn Marion Ross, den typiske moren i den populære TV-serien,Glade dager. Marion var i det samme triste, uspennende skuespillet, skrevet av en ungarer om, hva annet, ungarere! Jeg spilte den yngre datteren til herren i huset. Karakteren min tilførte absolutt ingenting til historien – uansett hva historien måtte ha vært. Jeg kan virkelig ikke huske.
Jeg skiftet fra ett ben til et annet i en ganske ulykkelig tilstand da jeg sa ut til alle som kunne høre på (selvfølgelig sotto voce) at jeg var lei av å vente på at signalet mitt skulle gå på scenen og late som om jeg var noen andre. Jeg ønsket å leve et ekte liv – mitt eget liv! Marion snudde seg og så på meg.
'Hvorfor, kjære,' sa hun, 'trenger du min tillatelse fordi jeg vil gi den til deg hvis du vil.'
'Ja,' sa jeg fårete, 'jeg gjør vel det.'
Grip øyeblikket
Hun fortsatte: «Hvis ikke nå, når? Gå! Du har makten til å gjøre hva du vil i livet, og du trenger ikke min tillatelse. Jeg har aldri bedt om tillatelse til noe i livet mitt, selv når folk fortalte meg at jeg ikke skulle gå på noe som heter TV på 1950-tallet, i et show som heter 'Life With Father.' De trodde jeg ville fortsette karrieren min. Og se på meg nå! Noen tank!»
Og med det snudde hun seg, ventet på signalet og gikk elegant på scenen. Jeg fulgte tett etter og kjente bakgrunnen av hennes kongelige tilstedeværelse, ikke som skuespiller, men som kvinne og som et menneske som hadde full kontroll over livet hennes. Hun var fryktløs.
Jeg forlot teatret etter at det fryktelige stykket ble avsluttet og så meg aldri tilbake. Jeg begynte på neste fase av min strålende reise. Jeg hadde lært to ting av Marion Ross:
1) Vi trenger ikke tillatelse til å gjøre noe i livet – gifte oss, skille oss, reise rundt i verden, veve tepper – fordi vi så godt kan ta våre egne personlige valg; og,
2) Ikke vent med å gjøre de tingene du vil gjøre – hvis ikke nå, når. Det er først da vi er det går vår vei ; det er først da vi vet hvem vi er.
Hvis ikke nå når? Hvis jeg ikke er for meg selv, hvem blir det? Hvis jeg ikke tar de modige, sterke valgene som utgjør en forskjell i livet mitt, så synker jeg definitivt i kvikksand. Men hvis livet er bra og vi er i det på lang sikt, så må vi gjøre noe ut av det, vi må være villige til å svette for det, vi må forplikte oss tilnoe!!!
Livet er et privilegium. Livet er en gave. Livet er bra, og vi sitter langt inne i det. Og den kunnskapen gir oss kraft. Makt betyr ingenting uten intensjon. Intensjon kommer fra prosess, som oversettes til bevissthet og som oversettes til en virkelighet som er fylt med enkle, elegante, positive opplevelser. Forhåpentligvis klarer vi selvfølgelig å rydde ut det negative og komme til det positive, å si ja i stedet for nei og gå fryktløst videre.
Mennesker handler om å skape energi. Tankene våre er energi og den energien blir til materie og materien vender tilbake til oss. Så det er virkelig klart at vi må styre tankene våre, rydde ut i vårt mentale miljø og ikke ta med alle Tom, Dick eller Harry inn i historien vår. Hvorfor skulle vi ønske å oppleve noen andres historie likevel?
Vi er forfatterne av vår egen historie, og vi må seriøst vurdere å ikke være så raske til å gi historien vår til noen andre eller designe historien vår etter trenden til en hvilken som helst gruppe eller tidsånden i vår kultur.
Det er en utfordring å holde seg på vår vei fordi vi underveis i livet assosierer oss med vanene og reaksjonene til stimuli utenfor (foreldre, lærer, venner, kolleger, kjendiser) og kommer til å tro at disse atferdene og verdiene er oss. Om og om igjen forsterker vi kontinuerlig vår lærte gruppeatferd og tro. Når det skjer, hvor er vår egen indre stemme?
La oss starte med å lage små intensjoner som fører til små endringer i livskvaliteten og gjenvinne vår egen positive selvfølelse. Hvis ikke nå når?
Har det noen gang vært et øyeblikk i livet ditt da beslutningen din om å slutte å vente og begynne å gjøre endret alt? Hva var det øyeblikket for deg? Hva ville du gjort hvis du visste at du umulig kunne mislykkes? Bli med i samtalen.