I 2009 slo et lyn fra en idé meg. Hvorfor bo i et land hvor jeg ikke kunne spare en krone? Hvorfor ikke flytte til et sted hvor jeg faktisk kunne spare penger og ikke gi opp noen av livsstilen jeg hadde blitt vant til? I de fleste tilfeller er de enkleste ideene de beste, så tidlig i 2010, etter å ha gjort mye research, bestemte jeg meg for å flytte sammen med min kone, Lisa, til øya Penang i Malaysia.
Selvfølgelig ble det noen justeringer. Da vi dro hjemmefra tjente jeg gode penger, og jeg visste at jeg ga opp en god lønn for å flytte til et land hvor jeg ikke ville få lov til å jobbe. Det betydde å sørge for at vi i det minste kunne leve av interessen til investeringene våre, sørge for at vi ikke ville røre noen av hovedstolene. Det var ikke rakettvitenskap, men det innebar å selge hjemmet vårt. Når sant skal sies, var det en liten pris å betale for livsstilen vi nå har.
Vi solgte også bilene våre. Det er ingen vits å ha gassslukere på en øy, og det var ingen grunn til å prøve å holde tritt med Jones’ her heller.
Da vi kom inn Penang vi kjøpte en ny femdørs kombi for bare 13 800 dollar – noe som er fantastisk for å leve på øya – og jeg kjøpte en ny Vespa-scooter for 2 070 dollar. Vespaen koster meg bare $2 i uken å kjøre, mens bilen, som Lisa bruker daglig, koster bare $7 i uken. Drivstoff er billig i Malaysia og vedlikeholdet for bilen er under $69 per service. Vespaen koster enda mindre.
Det var besparelser å hente på forsikring også. Helseforsikring, som vi tegnet med et lokalt forsikringsselskap, koster bare $287 per person per år. Så langt har forsikringen min dekket en kneoperasjon, en bihuleoperasjon og en koloskopi. Det går bra synes jeg!
Legenes regninger er rimelige, omtrent $12 per besøk, og det er ingen ventelister. Du trenger heller ikke henvisning fra fastlegen din hvis du skal til en spesialist. Alle legene snakker engelsk, og de fleste av dem ble opplært i Storbritannia, Australia eller USA. Det er ikke et nasjonalt helsevesen for utvandrere i Malaysia, så du må tegne forsikring eller bare betale mens du går.
Da jeg rev menisken min en tirsdag kveld satt jeg foran en sportskirurg først onsdag morgen. Han anbefalte en MR umiddelbart og en time senere, etter å ha sett resultatene, anbefalte han operasjon. Han opererte meg morgenen etter, og jeg spilte lykkelig tennis bare fem uker senere. Kostnaden var bare $2000, og det hele ble dekket av forsikringen min.
Når det gjelder levekostnader her, får du stor verdi. Leiligheter kan være rimelige – det er tre-roms, 645 kvadratmeter store leiligheter på strandferiestedet og det populære expat-nabolaget Batu Ferringhi tilgjengelig for så lite som $350 per måned. De er i gangavstand til stranden, gode kafeer og restauranter og er i enheter med treningsrom og svømmebasseng.
Det varme været året rundt betyr at den eneste strømregningen som utgjør noe for oss er klimaanlegget. Vi bruker den hver natt på soverommet, men på dagtid er det tilstrekkelig med fans, og Penang er velsignet med helårsbris. De fleste leilighetene har også veldig god kryssventilasjon, som lar havbrisen sirkulere.
Malaysia har også superraskt internett, flotte veier og alt fra et shoppingstandpunkt som du har hjemme. Kjøpesentre her er toppmoderne, luftkondisjonerte og komfortable å gå rundt. Sammen med alle moderne bekvemmeligheter vil du også finne gode gammeldagse verdier. Landet er hjemsted for en levende, rik kultur, eldste er respektert og lokalbefolkningen er noen av de vennligste menneskene du vil møte i hele Asia.
Å få venner, både lokalbefolkningen og expats, er en lek. Penang har veldig godt organiserte lokale og expat-samfunnsgrupper, og det er fire private klubber med fantastiske fasiliteter som du kan bli med for en brøkdel av hva de vil koste å bli med hjemme. The Penang Swimming Club, The Penang Club, The Penang Sports Club og The Penang Golf Club er alle åpne for nye medlemmer og, avhengig av hva du ønsker å gjøre, tilbyr ypperlige tennis, seiling, svømming, treningsstudio, yoga, fitness og spisemuligheter .
Besparelsene vi tjener på å bo her går direkte inn på en bankkonto som for tiden betaler meg 4,2 % per år. Det fører til et sunt feriefond. I løpet av de siste 12 månedene har vi reist til Sri Lanka, Singapore, Borneo, Indonesia, Bali, Frankrike, England og USA.
Når jeg blir spurt om jeg noen gang kommer til å forlate Malaysia, må jeg stoppe opp og tenke et øyeblikk. Ikke fordi jeg tenker på hvor jeg skal dra, men fordi det er noe jeg faktisk aldri vurderer. Jeg er ikke en gress er grønnere type fyr. Hvis jeg er glad på et sted, er det bra nok for meg, og jeg er absolutt glad her.
