«Jeg har lagt merke til at jo mer reaktiv jeg føler meg, jo mer elendig er jeg. Sosiale medier er bare flydrivstoff for reaktivitet.» – Tim Ferriss (forfatter av The 4-Hour Workweek og Tools of Titans)
Det ermeg! Det var akkurat slik jeg følte meg i fjor sommer da politikken tok over nyhetene og sosiale medier. Alle meninger så ut til å være polariserte. Mens jeg strevde etter å være en tenkende, rasjonell voksen, ble jeg en reaksjonær ungdom hver gang jeg lyttet til morgennyhetene, og Facebook-nyhetsstrømmen min ble min krypende – og noen ganger skumle – antagonist.
På tide for meg å koble fra.Hvis jeg ikke trakk meg tilbake fra nyhetene og sosiale medier, ville jeg blitt uhengt. Jeg trengte å holde meg tilregnelig.
Tenker tilbake for å leve fremover
Det er en iboende kvalitet i Facebook, Twitter og Instagram som minner meg om videregående. Kafeteriaen. Salene mellom klassene. Bleacherne under en basketball- eller fotballkamp. Dette var steder hvor du ønsket å bli sett med de rette menneskene. Det var en mulighet til å bli validert. Du var i mengden.
I dag gir sosiale medier den samme angsten tilikke utelates. Vi fortsetter å legge til 'venner' og følgere til våre sosiale medienettverk. Jo høyere tall, jo sikrere føler vi oss. Jo mer i vi er. Hvis noen sender en venneforespørsel, bekrefter vi uten egentlig å se på hvem personen er. Ville vi være venner i den analoge verdenen?
Gjøre som man sier
Vi ber barna våre være veldig forsiktige med bildene og ordene de legger ut på sosiale medier, men for mange voksne følger ikke disse advarslene. Sosiale nettverk kan være gode ressurser for samfunnsinformasjon, jobbsøk, venne- og familieforbindelser. Men de samme sosiale nettverkene kan fylles med kvikksand som suger oss inn i farlige hull før vi er klar over hva som skjer.
Det siste året er mye av det som har kommet gjennom nyhetsfeedene våre – bestemt av utrolig komplekse algoritmer –ikkegjennomtenkte kommentarer eller faktasjekket informasjon. Det er virale memer som reagerer på selektive press og lydbiter som oppildner følelser.
Og jeg var et modent mål for disse triggerne.
Blodtrykket mitt ville stige og fingrene mine begynte å dunke avgårde før hjernen min koblet seg inn.
Heldigvis har jeg en overstimulert-intern-redaktør sommåskrive om alt som spyr ut av fingertuppene mine. Det bremser skriveprosessen, men kontrollerer effektivt mine reaksjonære impulsive Facebook-innlegg. Det var ikke nok å stoppe for å korrekturlese og kanskje bestemme seg for ikke å trykke send. Jeg trengte å regjere i den reaksjonære ungdommen og bli en produktiv voksen.
Fasting
Så jeg påla en nyhets- og sosiale medier Rask: Ingen sjekker nyheter, tekstmeldinger, e-post eller sosiale medier før midt på formiddagen.
Min rutine hadde vært å slippe ut hunden. Fiks min første kopp kaffe. Slå på datamaskinen og sett deg godt til rette for å lese avisene, tekstmeldingene, e-postene, Facebook og alle varsler som har kommet inn over natten.
Ikke mer.
Jeg begynte min faste i mai da politiske kommentarer så ut til å være ute av kontroll. Jeg slo av radioen min – ikke engang NPRs Morning Edition var tillatt. Jeg sluttet å lese nettaviser med min første kopp kaffe. Og ingen morgensjekker på Facebook eller Instagram. Jeg har ikke TV, så det var ikke noe problem.
De første ukene sjekket jeg fortsatt tekstmeldinger og e-poster før jeg reiste meg.
Jeg mottok også fortsatt sanntidsvarsler om nyhetsoverskrifter og innlegg på sosiale medier. Ikke bra. De ville trigge den negative siden av hjernen min.
I september slo jeg av alle varsler på elektronikken min. Hvis jeg ville vite hva som foregikk i verden, måtte jeg ta ansvaret for å lete etter nyhetene.
Som for enhver rusavhengig var begynnelsen smertefull. Var dette oppførselen til en engasjert borger? Abdiserte jeg mitt ansvar som informert velger? Var jeg apatisk?
Jeg holdt ut. Og det tok ikke lang tid før jeg skjønte at dagene mine var mye mer produktive og fredelige. Jeg kunne fokusere på mål som jeg hadde kontroll over. De gnagende stemmene i hodet mitt stoppet deres imaginære argumenter om feilslutningene ved feilaktige kommentarer.
Jeg er informert
I dag holder jeg fasten. Jeg leser avisene mine på nett sent på dagen. Jeg pleier å sjekke inn på mine sosiale nettverk om kvelden. Jeg finner kanskje noe tankevekkende materiale som jeg vil dele, men min tilstedeværelse på Facebook er lavmælt. Jeg kan bla gjennom et par dager med varsler og ikke føle det brennende behovet for å sette noen rett.
Jeg har gjenvunnet rundt 10-15 timer i uken og blodtrykket mitt er på et konsekvent sunt tall.
Jeg tar meg tid til å lese og behandle nyheter og bestemme hvor mine ord og handlinger vil være mest effektive. Min rasjonelle voksne side er i ferd med å modnes. Jeg er engasjert i mer produktive aktiviteter.
Noen omtalte sosiale medier som dagens virtuelle virkelighet. Jeg kan ha virtuelle fellesskap gjennom nettbaserte nettverk. Jeg kan delta på virtuelle klasser gjennom nettkurs. Men jeg vil at virkeligheten min skal være jordet og gjennomtenkt, ikke virtuell og reaksjonær.
Kobler du fra sosiale medier? Har du prøvd en faste for nyheter? Hvordan opprettholder du balansen i møte med dagens nyheter? Del dine tips og tanker i kommentarene.
